Vognmand Nilsen rir igjen!

Etter sommerens tur til Bud, et idyllisk lite fiskevær på nordvestkysten, synes vi det var fantastisk gøy å få servert både makrell og uer da vi kom tilbake til Oslo. Begge fiskeslagene hadde vi kokkelert med også på Bud. Uer, en lite pen fisk, er faktisk svært mild og grei å ha med å gjøre – la deg ikke lure av det røde og hissige ytre! Hos Vognmanden på Grønland fikk vi råmarinert makrell og en helt fantastisk god uer! Veldig artig at de tør å kjøre på med så lite fasjonable råvarer, så får kanskje flere av oss øynene opp for andre ting enn torsk, kamskjell, kveite og de andre gjengangerne!

Restaurant Oscarsgate

En ting er helt sikkert; jeg har ikke hørt den friterte sjokoladeganachekula nevnt for siste gang. I timene etter restaurantbesøket har min kjære ikke fokusert på stort annet. Sånne ting er det som gjør matopplevelser store og minneverdige; de små detaljene, eksempelvis en sånn ekstraordinær sjokoladeopplevelse som vi fikk på Restaurant Oscarsgate. Når det er sagt, var ikke dette det eneste mesterstykke vi fikk servert. Vår opptelling endte med 25 små retter, hvis vi teller med rubbel og bit – det var ikke mye rubbel å spore her!

Restaurant Oscarsgate. Foto: Bjørn Erik Pedersen

Alex sushi – fisk på høyt nivå

Det er ikke alt for mange år siden jeg smakte sushi første gang, og i starten er rå fisk en lite innbydende tanke. Men etterhvert som man legger disse fastlåste tankene bak seg, blir den rå fisken noe man bare "må ha". I Oslo har det poppet opp sushi-sjapper på annethvert hjørne de siste årene, og på flere av stedene er maten helt ok. Men man har ikke smakt skikkelig sushi før man legger lista litt høyere. Alex sushi er et godt eksempel.

Restaurant Eik holder koken

Nok et par kulinariske merkverdigheter kan føres opp på lista etter en kveld på Restaurant Eik. Ansjossand blant annet. En hyggelig og gjennomført levering fra en av mine favorittrestauranter. Kanskje litt ubalanse i mengdene mellom mat og vin, men hey, når klaget jeg sist over for mye  alkohol?

Foto: Restaurant Eik

Onda Sea

Terje Ness og Rune Pal åpnet i september sitt superambisiøse restaurantprosjekt på Tjuvholmen. Oppe i Onda Mezzanine er målet to Michelin-stjerner. Nede i de to mer dødelige avdelingene er nivået et annet, men fortsatt bra. Den femretters menyen var kanskje ikke spesielt original, og heller ikke fullstendig feilfri. Likevel – ambisjoner liker vi! Og superferske kamskjell fra Frøya er aldri feil.

Foto: Onda

Den gamle gourmetmajor

Den verneverdige, brune puben på Majorstua kan mer enn å skjenke øl. Hadde aldri falt meg inn å legge en bedre middag akkurat dit. Men de har jaggu lagt menyen på både et kreativt og høyt nivå. Foruten det faktum at kokken i et distré øyeblikk hadde saltet jordskokkpuréen både to og tre ganger, var maten både morsom og veltilberedt. Flaks for meg at det var skikkelig lenge siden jeg hadde spist ørretfilet med andefettemolusjon, gjøkesyre og nøttehippen gitt!

Vognmand Nilsen, I love you

"Vognmand Nilsen var en rettskaffen, arbeidsom, troende og edrulig mann." Det er godt å vite. Og det er mer positivt å si om Vognmand Nilsen. Restauranten er et rimelig gourmet-alternativ som jeg med hell har besøkt tidligere. På linje med Arakataka serverer Vognmand Nilsen fortreffelige tre- fire- og femretters menyer med god vin til omkring 6-800 kroner per person. Litt lite mat ble det denne gangen, men maten var til gjengjeld super.

Foto: Vognmand Nilsen

Osteria La Quercia, Roma

En altfor varm dag i Roma i august, når man traver gatelangs og oppdager at man har ventet alt for lenge med å sette seg ned for å fylle på med mat og drikke –det er DA det er fantastisk å snuble over en liten osteria med fantastisk mat og atmosfære! Osteria La Quercia, som betyr eik på italiensk, gav to herlige treretters lunsjer. Restauranten ligger et steinkast unna Romas berømte Campo de´ Fiori, blomstertorget.

Foto: Osteria La Quercia

Statholdergaardens mat- og vinkjeller

Visste du at statholder, visekonge og generalguvernør er det samme? Nå vet du det. På Statholdergaarden har de gjort noen geniale grep i sin mat- og vinkjeller, som har gjort at stedet har blitt veldig populært. Her får du ti retter, eller rettere sagt ti smaksopplevelser, med fantastisk vinfølge til en overkommelig penge. Topp kvalitet på mat og drikke i rolige– og usedvanlig behagelige– omgivelser blir til sammen en magisk kveld.

Foto: statholdergaarden.no

Sen gamlis-frokost på Frognerseteren

Å kjøre full frokost på Frognerseteren koster omtrent det samme som en middag på en ok restaurant i byen, men ikke noe kan sammenlignes med denne monstergode maten en søndags formiddag. Eple- og jordbærsaft til 85 kroner flaska smaker latterlig godt. Og apropos latterlig – jeg har alltid lurt på om man må være over 66 for å klare å sette til livs den uhorvelige mengden krem som troner på toppen av den berømte eplekaka. Etter nærmere undersøkelser konkluderer jeg med at svaret er ja.

Heaven is a place on earth: Le Canard

Det gir alltid en egen følelse når noen åpner døra for deg i det du ankommer restauranten- som om du skulle vært en skikkelig viktig gjest og hovemesterpersonalet har sittet ved vinduet og ventet på deg. Og når det neste du gjør er å drikke akkurat passe søt champagne og spise bittesmå vannbakkels fylt med trøffelkrem foran peisen, da vet du at det er duket for en aften litt utenom det vanlige. På restauranter med Michelin-stjerne er vel gjerne alle kvelder slik...?

Foto: Le Canard / lecanard.no