Det er alldeles (for å bruke mormors uttrykk) herlig at det finnes slike plasser, hvor man i ny og ne kan gå bananas i norsk gamlis-mat og uforbrennelige kalorier. At det koster skjorta får bare være.
Håndplukket mat
Hvem gidder håndpille reker mere liksom? Dessuten liker jeg å ha minst fjorten forskjellige majones- og remuladetyper å velge mellom til de håndpillede rekene. Det skal sies at roastbiffen denne dagen var litt tørr – det manglet litt rosa her. Og løkringen var nok fritert for en stund siden, men alt gikk ned på høykant.
Kake med aldersgrense?
Foruten én ting: Kremen på eplekaka. Forsåvidt hele eplekaka. Den viste seg å være nærmest uhåndterbar for to voksne personer etter rekesmørbrød, roastbiffsmørbrød og en liter Lier eplejus. Noen smuler måtte ligge igjen. Den var nok en anelse søtere enn jeg hadde gjettet.
Krem er livet!
Kaka er i grunnen bare stiv eplemos mellom noen butterdeigsflak, trykket ned av denne mye omtalte kremdotten. Vi tippet at det var ekte krem. Men ingenting er jo større høydare for de tilårskomne, søte damene som sitter der, godt påkledd i solsteiken og smatter lykkelig. Krem er rett og slett toppen. I riktig gamle dager var jo fløte en luksus. Ribbe med mer enn markante fettrender likeså. Verden er jammen forandret...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar