Onda Sea

Terje Ness og Rune Pal åpnet i september sitt superambisiøse restaurantprosjekt på Tjuvholmen. Oppe i Onda Mezzanine er målet to Michelin-stjerner. Nede i de to mer dødelige avdelingene er nivået et annet, men fortsatt bra. Den femretters menyen var kanskje ikke spesielt original, og heller ikke fullstendig feilfri. Likevel – ambisjoner liker vi! Og superferske kamskjell fra Frøya er aldri feil.

Foto: Onda

"Navnet ONDA betyr bølge og er inspirert de arkitektoniske linjene i vår moderne restaurant, samt den den spektakulære utsikten over Oslofjorden. Dette spennende bygget ligger i det revitaliserte, historiske havneområdet Aker Brygge i hjertet av fjordbyen Oslo."

Smak er i høyeste grad personlig. Hvordan et måltid oppleves avhenger av både forventninger, dagsform, fokus, selskapet og en rekke andre indre og ytre påvirkninger. Forskjeller dukker også opp mellom de ulike porsjonene – og personene. Mens noen mente kamskjellet var litt for hardt stekt og at krabberisottoen var fortreffelig, mente jeg mine kamskjell hadde en perfekt karamellisert stekeskorpe, mens krabberisottoen ikke var noen fulltreffer.

Bildene, tatt med telefon, ville ikke ytt noen mat rettferdighet, men sånn blir det i hyggelige restaurantatmosfærer med dempet belysning. Blir litt voldsomt å ta frem speilrefleks, rigge stativ og lys...antageligvis...

Kamskjellene kom med beurre blanc, knasende god blomkål og eple, og var søte og friske – og forsiktig varmebehandlet. Nydelig start! Rieslingen som fulgte med var også fortreffelig.

Etter Riesling kom Chablis – og en slags krabberisotto med skalldyrskum. Personlig har jeg alltid syntes risotto uten kontrasterende substans blir litt intetsigende. For at en risotto skal være minneverdig må porsjonen være svært liten og smaken intens og mangefasettert. Synes ikke denne traff.

Hovedretten var andebryst med madeirasaus, potetfondant og sautert kål. Smakfull kål, smakfull potet, men litt understekt kjøtt. Fettet som sitter under fuglens skinn hadde ikke fått de nødvendige sekundene til å smelte tilstrekkelig. Hårfine marginer som skiller en svært god rett fra en god rett. Er forventningene i tillegg temmelig høye, er det en viss fare for at man til og med klassifiserer retten som bare ok.

Svært gode og kraftige franske oster, med smakfullt og sprøtt hjemmelaget flatbrød. Frisk og overraskende lett dessertvin fra produsenten Fritz Haag. Desserten var litt enkel. Litt for stor "Baba au Rhum" (Rum Baba), litt lite annet. Tipset ville vært å halvere størrelsen på "muffinsen" og spritet opp med noe litt uventet og kreativt attåt! Stanisław Leszczyński, som etter ryktene fant opp babaen, ville sikkert blitt forbanna, men jeg ville blitt fornøyd!

Man gjør seg opp noen tanker omkring nivå, og sammenligner med andre steder man har spist. Prismessig er Onda Sea fullstendig overkommelig for de fleste, med drøye 500 kr for en fireretter.

Nivået, basert kun på denne ene middagen riktignok, er likevel ikke helt på høyde med flere av byens restauranter som er naturlige sammenligninger på prisnivå. Men kun én middag er et tynt grunnlag, og Onda skal få flere sjanser! Med så hyggelig service får man jo lyst å komme tilbake! Man sitter ikke med tomt glass så mye som et sekund på Onda.

Utsikten er upåklagelig fra Ondas store vinduer. Kun Ekebergrestauranten og Grefsenkollen kan vel skilte med lignende skue. Arkitekturen, spesielt det bølgeformede taket, skaper en utrolig spesiell atmosfære. Hvis matnivået kan unngå de samme bølgedalene som taket, burde vel suksessen være i boks!?