 |
| Foto: Vognmand Nilsen |
Veldig godt, litt lite...
Litt problematisk er det å velge tre retter fra det som er en fem-retter. Det ble rett og slett litt lite mat. Forretten, som besto av kongekrabbe med safranaioli, kom sammen med en krabberavioli på størrelse med en fingerbøl, og en bit limegele omkring en cm i diameter. Nydelige smaker, men fungerte mer som en apetittvekker. Apetittvekker tok de seg faktisk også tid til, før forretten. Et bittelite stykke laksechevice. Det setter vi pris på!
Mat av høy klasse
Ensemblet rundt bordet bestilte, som seg hør og bør, ulike ting fra menyen – og ikke fant jeg noe å utsette smaksmessig på noen av rettene. Andelårconfiten skilte seg ut i smak – veldig god. Den ble servert med linseragu, stjerneløk og rødvinsglaze, og kunne lett vippet meg av stolen hadde jeg hatt litt mer vin innabords.
Rødbetfantasier
Finnmarksrøya var også en positiv opplevelse, men savnet de glaserte rødbetene som var nevnt i menyen. Mulig de røde "trådene" på toppen av fisken var av rødbeter, men det minnet ikke så mye om glasering. Kanskje var det en forglemmelse, eller kanskje det bare var min sursøte fantasi som hadde løpt løpsk igjen – uansett hadde det gjort seg med et element til på tallerkenen. Kun fisk og petit pous-puré ble en anelse strømlinjeformet i smak. De få dråpene med balsamico var ikke riktig nok til å ta retten til et virkelig høyt nivå. Synes jeg. Dog koste jeg meg stort med hver eneste bit. Veldig pent tilberedt!
 |
| Finnmarksrøye og andelårconfit i skikkelig-koselig-atmosfære-dårlig-fotolys |
Det søte punktum
Gode oster hadde de, og desserten var søt og lett, bestående av en hvit sjokolade og pasjonsfrukt chiboust. Altså en slags luftig pudding eller fromasj av hvit sjokolade. Dessertvina som fulgte – en muscat fra Sicilia – var likevel favoritten, da jeg er særdeles svak for søte og fyldige dessertviner etter et salt måltid.
Litt hektisk, men hyggelig og kompetent
Når det gjelder atmosfære, så var Herr Nilsen litt i overkant travelt for min smak, iallefall denne dagen. Men på en lørdagskveld er det gjerne ikke annet å vente. Servitørene var definitivt svært dyktige og hyggelige. Det er bare noe eget å føle at servitører har skikkelig god tid til å svare på idiotiske spørsmål som "si meg, er dette Ratte- eller Amadinepotet?", men jeg skjønner at det virker forstyrrende når personalet har det travelt med det nødvendigste.
Hipp hurra for hyggelige priser!
Det hender stadig at jeg blir småskuffa over servicenivået på restauranter som har såpass god mat som Vognmand Nilsen. Standarden på maten er såpass høy, at jeg på en måte forventer en litt mer formell stemning. Jeg er rett og slett litt snobbete kanskje? Men jeg tar meg snart i å prise meg lykkelig over at det finnes restauranter som setter matkvalitet aller først, og hvis prisnivå gjør at man kan unne seg et måltid stadig vekk. Den prisen som Nilsen tar for en slik kveld tilsier at man ikke kan ha to servitører på hvert et bord, og at det dermed blir litt hektisk i svingene.
I love Nilsen
Dette ble kanskje til slutt kanskje en litt negativ kritikk. Det var ikke meningen. Kanskje er årsaken at jeg har vært på besøk hos Nilsen et par ganger før, og har vært overmåtes begeistret – så jeg visste at maten var superb! Men man skal ikke ta god mat for gitt! Jeg er oppriktig glad i Vognmand Nilsen, og det blir mange flere gjensyn!
"Selv om vi etablerer en ny restaurant i et nybygd område på Grønland synes vi det er viktig å kunne trekke historien tilbake til tidligere tider og personer som levde og arbeidet på Grønland. Det forringer heller ikke båndene til fortiden at eierne av restauranten er barnebarn og oldebarn av Vognmand Nilsen."
 |
| Foto: Vognmand Nilsen |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar