Fenikkelsalat med selleri og eple

Selv innbarka rørleggere med Asterix-bart og Obelix-never smelter som smør for denne salaten! Er du litt småskeptisk til rå fenikkel, prøv å gi den noen minutter i stekepanna med litt olje og smør, så blir den supermedgjørlig og riktig søt. Avkjøl den gjerne og bland med andre av dine favorittsalatingredienser.

Potetsufflé med cheddar og gressløk

Når Larsen dukker opp på middag er det viktig å sette frem noe som metter. Ikke spar på verken karbohydrater, fløte eller smør. Potetsufflé er et egnet spise i denne forbindelse. Gjerne servert med hans favorittfenikkelsalat og brødkrutonger. Siden han har jobbet med rør i alle år, har han også et kjært og nært forhold til hummus – så det settes også på bordet!

Sashimi av laks på tre måter

Salige fred. Gubben er dratt på fotballtrening og løper rundt i en idrettshall et eller annet sted, med 15 andre svette, stinkende menn i hælene. Til tross for at tanken på haugevis med svette menn tidvis kan virke forlokkende, så er jeg ikke det minste sjalu i kveld. For jeg er hjemme alene – med et stort stykke Salma-laks! Jeg klarte ikke bestemme meg for tilbehør, så det ble egentlig tre retter i én: Laks med sitron- og pepperkrem, med korianderaioli og med sesam- glassnudelsalat. Alt veldig enkelt.

Kremet sellerisuppe med glaserte gulrøtter og parmesanchips

Selv de mest usannsynlig stygge, brune og skitne rotgrønnsaker blir store kulinariske opplevelser i suppeform. Selleriroten er ikke blant de mest spektakulære av guds kreasjoner, sånn rent visuelt – men med litt løk-, krydder- og fløtemagi er det bare å ta av seg hatten! En skikkelig fyldig suppe full av smak. Funker som en elegant forrett om du siler den og fjonger den til med myk hånd. Velger du å ikke sile, har du en mer mettende mandagsversjon.

Lefseruller med røykelaks, kremost og dill

Ah, disse berømmelige lefserullene! Ikke et eneste norsk tapasbord uten... Laget nylig et par hundre av disse til et bryllup, og tenkte jeg måtte ta med oppskriften her. Røykelaks (som i utgangspunktet ikke er av mine favoritter) kommer faktisk til sin rett her, på en måte jeg liker. Jeg synes de er best nylaget – da rekker de verken å bli for bløte eller for tørre.

Pizza med blåmuggost og honningpærer

På tide med en ny pizzaversjon. Spekeskinke kan fort bli veldig salt på pizza, særlig hvis du bruker norsk skinke. Mildere spansk eller italiensk skinke er å foretrekke, men man må jo bruke det man har for hånden. Blåmuggost er også fantastisk på pizza, men er også en svært salt ingrediens. Så, for å avhjelpe litt på det salte, har denne pizzaen saftige skiver av pære – raskt stekt med honning og timian. En perfekt kombo!

Indrefilet av rein med solbærsaus

Reinsdyr er fin festmat. Synes alltid det føles bedre å spise vilt enn industriforet kjøtt. Jeg tenker at de dyrene som har levd ute i det fri tross alt har hatt et godt liv, og at jakt på disse er mer naturlig enn det å fore opp dyr kun med det formål å slakte dem. Selv tamrein får vandre relativt fritt omkring. Med perfekt potetmos og en kraftig, men søtlig solbærsaus blir dette et uforglemmelig festmåltid reinen ville vært stolt over å få være en del av.

Kalveschnitzel med salvie og sitronsmørsaus

Slakteren på Torshov hadde kalv han vet du. Banka schnitzlene flate gjorde han også for meg. Snille slakteren. Paneringen har jeg derimot laget helt selv! Fint at tørt brød kan bli til noe schtilig. Blandet med dine utvalgte favorittkrydder blir smuler til kjøttets beste venn. Det er vel ikke til å stikke under en stol at vi alle digger mat som er panert? Fiskepinner hadde ikke vært så jævlig stas uten, nei!

Krydret brødsmulepanering

Dårlig samvittighet over å ha kastet litt for mange brødskalker den siste tiden? Lyst og lett brød er supert når det er ferskt, men blir fort alt for tørt til å kunne brukes til noe fornuftig. For uten panering da. Panering er guds gave til litt kjedelig kjøtt. Det gir en knasende salt og sprø overflate, og kan forvandle selv pinner av fiskeavskjær til noe (tilsynelatende) spiselig. Klart det er magi!

Biff med brie og kirsebærsaus

Hadde lyst på biff, men slet med å finne på spenstig tilbehør. Noen hermetiske kirsebær var kjøpt inn til dessert, og brien var blitt til overs fra en hvit pizza. Syntes biff med brie og kirsebærsaus hørtes veldig kult ut, og smakene passet godt sammen i mitt hode. Kunne sikkert brukt en litt kraftigere brie, men det får bli neste gang. Spander gjerne en god rødvin.